Treet fra Heidis barndom lever videre som gulv

Elleve ganger verdensmester i håndbak, og gift med skiskytterlegenden Björn Ferry. En TV-profil kjent fra barneprogrammet Miljöhjältarna og dokumentarserien...

Elleve ganger verdensmester i håndbak, og gift med skiskytterlegenden Björn Ferry. En TV-profil kjent fra barneprogrammet Miljöhjältarna og dokumentarserien Storuman Forever – de fleste svensker vet hvem Heidi Andersson er.

Hun har målrettet arbeidet seg inn i de svenske hjem med en ukuelig energi og et kompromissløst budskap: vi må endre livsstilen vår – for planetens skyld. Takket være Storuman Forever har mange svensker fått en tankevekker, og Heidis og Björns mål om å leve fossilfritt innen 2025 har blitt et velkjent løfte til det svenske folket.

Men Heidi er ikke bare TV-kjendis og idrettsprofil, hun er også en person som har skogen i blodet. Skogen har alltid spilt en viktig rolle i Heidi Anderssons liv, og da hun ble utnevnt til «skoglig æresdoktor» ved fakultetet for forstvitenskap ved Sveriges Lantbruksuniversitet, føltes det som den mest naturlige ting i verden.

I Ensamheten

Den lille byen Ensamheten i Lappland er ikke stort mer enn en lysning i skogen med enkelte hus og andre bygninger. Her vokste Heidi opp, og her bor flere av slektningene hennes, blant annet faren Kent, som har arbeidet i skogen hele livet.

"Han arbeidet ved Domänverket, men startet sitt eget firma. Han er en av få tradisjonelle skogsarbeidere som fortsatt finnes", forteller Heidi. "Han arbeider på steder der det ikke kan brukes skogsmaskiner. På tomter der det er dårlig med plass eller vanskelig å felle trær, eller på steder der det er vanskelig å komme til, slik at man ikke kan kjøre inn maskinene."

Heidi har tydelige minner fra en barndom der faren ofte kom hjem med bankende hodepine etter arbeidsdagen. Det tunge arbeidet i skogen var ikke et problem i seg selv. Hodepinen hadde en annen forklaring: Avgassene fra motorsagen fant veien inn i munn og nese, og problemet ble ekstra stort når arbeidet ble gjort under tette trær der greinene hindret luftsirkulasjonen.

Men mot slutten av 80-tallet skjedde det noe. Det begynte å gå rykter om et nytt drivstoff for motorsager. Drivstoffet het Aspen, og alle som testet det, merket forskjellen.

"Han har brukt Aspen siden det kom, og han har fått det mye bedre", konstaterer Heidi Andersson.

"Han har brukt Aspen siden det kom, og han har fått det mye bedre"

Kent Andersson var ganske enkelt en av dem som Aspen ble utviklet for – en av personene ingeniøren Roland Elmäng hadde i tankene da han eksperimenterte seg frem til drivstoffet. For Heidi Andersson har Aspen vært en naturlig del av skogslivet i mange år – og det er det fortsatt.

"Vi eier noen maskiner sammen i hjembyen min Ensamheten. For eksempel sag og høvel, som vi kjører med Aspen D."

Sagen og høvelen bruker Heidi blant annet når hun hogger i egen skog. For hun har naturligvis sin egen skog. Når hun ikke er opptatt med å bryte håndbak, levere foredrag eller produsere TV-programmer, finner man henne gjerne der ute. For å plante, hogge, tynne – eller bare for å nyte naturen.

"I år har vi satt 25 000 planter og brent bråte. Og i morgen skal jeg legge gulv – av planker vi har avvirket, saget og høvlet ved sagbruket i Ensamheten."

"I år har vi satt 25 000 planter og brent bråte. Og i morgen skal jeg legge gulv – av planker vi har avvirket, saget og høvlet ved sagbruket i Ensamheten."

Gulvet er kortreist – på en måte som tar dette begrepet til et nytt nivå. Det er nemlig laget av planker fra trærne på den gården i Ensamheten der Heidi vokste opp. Trærne har blitt hogget, saget og høvlet for å bli til gulv på småbruket Lerberg, som Heidi Andersson og Björn Ferry totalrenoverer.

Når trærne man har klatret i som barn, får leve videre som gulv i ens eget hus, kan man virkelig snakke om kretsløp. Og kretsløp er noe Heidi Andersson liker.