FORKLARING TIL ORD SOM
fOrekommer i Aspens vERDEN

2-takt

Bensin for 2-taktsmotorer som inneholder 2-taktsolje spesielt tilpasset luftkjølte motorer.

4-takt

Bensin til 4-taktsmotorer (men kan blandes med alle typer 2-taktsolje etter behov).

Aldehyder

Aldehyder dannes ved forbrenning og finnes derfor i motoravgasser. Aldehyder er flyktige og kan lett forårsake nivåer i luften som irriterer øyne og luftveier. De kan også forårsake hudallergi.

Alkylat

En mye renere form for bensin uten helse- og miljøskadelige stoffer som bensen, aromater, spaltede komponenter og svovel. Alkylat domineres fullstendig av parafiner. Mens vanlig bensin består av et hundretall ulike komponenter, består alkylat bare av et titalls komponenter. Du finner en mer detaljert beskrivelse under fanen Hva er miljøbensin?.

Opphoping

Det finnes stoffer som kroppen ikke kan kvitte seg med, ettersom de er vanskelige å bryte ned. Derfor øker konsentrasjonen i kroppen hele tiden, og stoffet opphopes i kroppen. Eksempler på slike produkter er tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, samt giftige stoffer som PCB, DDT og dioksiner. Opphoping i næringskjeden innebærer at jo høyere opp i kjeden man kommer, desto høyere blir konsentrasjonen av de langlivede stoffene. Næringskjeden starter med biomasse som deretter spises av planteetere. Planteeterne spises i sin tur av rovdyr. Høyest oppe i næringskjeden er de såkalte toppkonsumentene, som omfatter de større rovdyrene samt mennesker. Giftene konsentreres og øker for hvert ledd i kjeden. Det er derfor store rovdyr som seler og rovfugler oftest rammes av miljøgiftene først. Allerede på fosterstadiet har mennesker miljøgifter lagret i kroppsvevet.

Bensen

Er et aromat og også det som anses å være det mest helsefarlige, enkelte hydrokarbonet i bensin og avgasser. Det er ett av de relativt få stoffene som det internasjonale kreftforskningsorganet IARC har klassifisert som kreftfremkallende for mennesker. Bensen er, i likhet med andre aromater, også skadelig for miljøet på grunn av dets opphoping også i vannlevende organismer. Bensen bidrar til dannelsen av bakkenært ozon og anses som middels til lite reaktivt når det gjelder ozon.

Bensin

Bensin består av et stort antall ulike stoffer, alle med ulike egenskaper med tanke på helseskadelighet og miljøpåvirkning.

Bioakkumulerende

Stoffer som hoper seg opp i kroppen. Se Opphoping.

Biologisk nedbrytbar

Betyr at stoffet brytes ned i naturen, men sier ingenting om hvor lang tid det kan ta. Det kan i enkelte tilfeller ta hundrevis av år.

Avleiringer

Avleiringer dannes ofte av kombinasjoner av spaltet aromatrik bensin og smøreolje av lav kvalitet. Avleiringer kan tette igjen dyser og porter i 2-taktsmotorer og forstyrre gassvekslingen i motoren. I 4-taktsmotorer er eksosventiler og forbrenningskamre mest utsatt.

Økotoksisk

Giftig eller på annen måte skadelig for miljøet.

Ester

En gruppe organiske forbindelser som fremstilles ved reaksjoner mellom alkoholer og syrer under avgivelse av vann. Estere har mange bruksområder og forekommer f.eks. som løsemidler, oljer, mykningsmidler i plast og som råvare til plast.

Fosfat

En form for vannavherder (kompleksdanner) som brukes i ulike vaske- og rengjøringsmidler. En av de vanligste kompleksdannerne. Fosfor er et livsnødvendig næringssalt for levende organismer (planter og dyr). Overskudd av fosfater til vassdragene fører til overgjødning og gjenvoksing av sjø og hav. Ikke miljøfarlig i vannmiljøer foruten gjødningsegenskapene.

Fosfonat

En form for vannavherder (kompleksdanner) som brukes i ulike vaske- og rengjøringsmidler. Fosfonater er sterke kompleksdannere og klassifiseres ikke som raskt nedbrytbare, men heller ikke sent nedbrytbare. Giftige for alger. Utgjør et problem da de kan forårsake økt mobilisering av tungmetaller.

Bensin

Vanlig bensin fremstilles ved raffinering av råolje. Ulike fraksjoner behandles på ulike måter og blandes. Vanlig bensin inneholder dermed hundrevis av ulike stoffer, alle med ulike egenskaper med henblikk på yteevne, helseskadelighet og miljøpåvirkning. Mange av komponentene er ekstremt skadelige for mennesker og miljø.

Harpiks

Harpiks er et lettløselig gulsvart, fast stoff som dannes ved polymerisering av ustabile, ofte spaltede hydrokarboner. Harpiks kan ofte tette igjen filtre og dyser i drivstoffsystemer.

Banking

Forbrenningen i en motor skjer normalt ved at en flamme, antent av tennpluggen, forplanter seg i forbrenningskammeret med en jevn hastighet (10–30 m/s) inntil blandingen av drivstoff og luft er fullstendig forbrukt. Under forbrenningen komprimeres den uforbrente restgassen foran flammefronten, og temperaturen stiger. Restgassen kan da selvantenne eller glødetenne og forbrennes så raskt (300–500 m/s) at det oppstår en trykkbølge som forårsaker den hørbare bankingen. Den normale forbrenningen resulterer i nyttig arbeid, mens den ukontrollerte forbrenningen forårsaker banking og motvirker den normale forbrenningen. Banking kan dessuten forårsake motorskader.

Karbondioksid (CO2)

Karbondioksid er et sluttprodukt ved forbrenning av kull og olje. Tidligere ble gassen ansett å være harmløs. Nå vet man at karbondioksid bidrar til drivhuseffekten.

Karbonmonoksid/karbonoksid (CO)

Karbonoksid er et dødelig giftig forbrenningsprodukt. Gassen er luktfri og usynlig.

Hydrokarboner (HC)

Hydrokarboner er en samlebetegnelse på kjemiske forbindelser som består av grunnstoffene karbon og hydrogen. Hydrokarboner behandles ofte som en enhetlig forbindelse, men i virkeligheten varierer egenskapene og farenivået mye mellom gruppene. Det er også variasjon mellom individuelle hydrokarboner innen gruppene. Hydrokarboner tas opp av mennesker hovedsakelig gjennom åndedrettet. Nesten halvparten av den innåndede mengden hydrokarboner føres via lungene ut i blodet og videre ut i kroppsvevet. Ettersom hydrokarboner er fettløselige, hopes de opp i kroppens fettvev som f.eks. nervevevet. De kan forårsake alt fra hodepine til skader på sentralnervesystemet, kreft og leukemi. Man skiller mellom noen ulike typer hydrokarboner: alkaner, som deles inn i isoparafiner, normalparafiner og naftener (sykloalkaner). Umettede: Olefiner (alkener) og i aromater, som har en ring med seks karbonatomer med spesiell binding til hverandre.

Kompleksdannere

Smuss og hardt vann inneholder store mengder kalsium og magnesium, og dette gjør aniontensidene i vaskemiddelet uvirksomme, noe som resulterer i dårligere vaskeeffekt med samme mengde vaskemiddel. En vannavherder gjør vannet mykere ved at den binder kalsium- og magnesiumionene i en såkalt kompleks. Derfor kalles vannavherdere for kompleksdannere. Noen kompleksdannere er sent nedbrytbare, og sterke kompleksdannere mistenkes derfor å kunne gi økt bevegelse for tungmetaller ved at de lettere kan passere renseverket og videre ut i naturen. De avherderne som hovedsakelig anses å ha disse egenskapene, er EDTA og fosfonater. Et alternativ til avherdere i vaskemiddelet er å avherde vannet før selve vaskingen ved hjelp av f.eks. et ionbytterfilter. Eksempler på ulike kompleksdannere er EDTA, fosfater (natriumtrifosfat, tetrakaliumpyrofosfat, fosfonater/fosfonsyrer, karboksylater, NTA (nitrilotriacetat), polykarboksylater, zeolitter.

Spaltede komponenter

Spaltede komponenter forårsaker driftsproblemer i motoren og forkorter lagringstiden. Dessuten er de helse- og miljøskadelige. De høy-reaktive forbindelsene bidrar til lokalt høye konsentrasjoner av bakkenært ozon. Spaltede komponenter kan også reagere i kroppen og danne kreftfremkallende stoffer. Se også spalting.

Spalting

Dette er en prosess som har vært brukt i senere tid for å lage bensin av råolje. Den opprinnelige motorbensinen var en fraksjon av råoljen som ble fremstilt ved en enkel destillasjonsprosess, men med bilismens økende vekst økte også etterspørselen etter bensin, og man måtte finne alternative prosesser. Spalting innebærer at hydrokarboner i tykkoljeområdet (tyngre fraksjoner med lange karbonkjeder) spaltes i mindre deler. Resultatet er små, korte karbonkjeder som kan brukes som bensin. Ulempen er at fordi de er spaltet, så vil de gjerne reparere seg selv og er derfor svært ivrige etter å knytte seg til andre kjeder. Derfor kalles de “reaktive“. Det finnes ulike spaltingsprosesser. Katalytisk spalting skjer ved middels trykk og temperatur. Bensinen man får, inneholder store mengder umettede hydrokarboner med høyt oktantall. Katalytisk spalting er en relativt dyr prosess. Enda mer kostnadskrevende er hydrospalting, som skjer ved høyt trykk og i hydrogengassatmosfære for å mette de umettede hydrokarbonene. Begge metoder brukes ved fremstilling av vanlig bensin og diesel.

Lystgass (N2O)

Lystgass, eller dinitrogenoksid, dannes i små mengder i bilenes katalysatorer. Gassen bidrar svært mye til drivhuseffekten. Lystgass brukes til smertelindring, bl.a. under fødsler.

Bakkenært ozon

Ozon er en meget giftig gass som gir nedsatt lungefunksjon og forårsaker hoste, brystsmerter og åndenød. Bakkenært ozon angriper grønne planter og antas å være en årsak til skogsdød. Gassen angriper også avlinger som spinat, salat, hvete og poteter, og kan føre til reduserte avlinger.

Damptrykk

Et mål på hvor lett bensinen fordamper. Høyt damptrykk gir mer bensindamp og driftsproblemer i varme.