Ordliste

Her forklares ord som forekommer i Aspens verden

2-takt / Aspen 2 

Bensin for 2-taktsmotorer som inneholder 2-taktsolje spesielt tilpasset luftkjølte motorer.

4-takt / Aspen 4 

Bensin til 4-taktsmotorer, men kan blandes med alle typer 2-taktsolje etter behov.

2-taktsmotor

I 2-taktsmotoren utretter stempelet flere arbeidsmomenter samtidig. Derfor greier den hele arbeidssyklusen på én motoromdreining. Det gjør den ikke bare ved å utnytte rommet over stempelet, men også rommet under stempelet til gassvekslingsprosessen. Ekspansjonstakten inntreffer derfor dobbelt så ofte som i en 4-taktsmotor. 2-taktsmotoren tar inn frisk drivstoffblanding ovenfra, samtidig som den presser ut avgassene på undersiden av stempelet.

4-taktsmotor 

I 4-taktsmotoren har hver arbeidstakt en enkelt funksjon. Når stempelet trekker inn blandingen av drivstoff og luft inn i sylinderen, gjør det ikke noe annet samtidig. Det samme gjelder når stempelet komprimerer drivstoffet. Derfor trenger en 4-taktsmotor to hele motoromdreininger for hver arbeidsinnsats, det vil si dobbelt så mye som en 2-taktsmotor. Fra et miljøsynspunkt er dette et godt prinsipp. Sugeventiler og eksosventiler regulerer hele gassvekslingsforløpet svært eksakt. Dette gir en høy virkningsgrad. En motors virkningsgrad er evnen til å omdanne drivstoffets energiinnhold til nyttig arbeid.

Aldehyder

Aldehyder dannes ved forbrenning og finnes derfor i motoravgasser. Aldehyder er flyktige og kan lett forårsake nivåer i luften som irriterer øyne og luftveier. De kan også forårsake hudreaksjoner.Aldehyder dannes spesielt ved forbrenning av alkoholholdig bensin.

Alkaner 

Eller parafiner, er mettede, rette eller forgrenede hydrokarboner med mindre miljø- og helseeffekter enn andre typer hydrokarboner. Alkylatbensin består nesten utelukkende av alkaner som n-butan, isobutan, isopentan, isoheksaner, isooktaner og isononaner, dvs. alkaner med mellom 4 og 9 karbonatomer i kjeden.

Alkener

Eller olefiner, er umettede rette eller forgrenede hydrokarboner som dannes ved spaltingsprosessen.Alkener er mer reaktive enn alkaner. De reduserer bensinens lagringsstabilitet og kan danne avleiringer, harpiks, i drivstoff- og innsugingssystem. Lette olefiner kan danne epoksider i kroppen. Inngår som blandingskomponent i vanlig bensin, men ikke i alkylatbensin

Alkylat/alkylering

En mye renere form for bensin uten helse- og miljøskadelige stoffer som benzen, aromater, spaltede komponenter og svovel. Alkylat domineres fullstendig av parafiner.Om handelsbensin består av 100-vis av forskjellige stoffer, så består alkylat bare av ett 10-tall.

Akkumulering

Det finns stoffer som kroppen ikke kan kvitte seg med, fordi de er lite nedbrytbare. Konsentrasjonen i kroppen øker derfor hele tiden,dvs.att den akkumulerer stoff i kroppen. Eksempler på slike produkter er tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, og naturfremmede forurensninger som PCB, DDT og dioksiner. Akkumulering i næringskjeden betyr at jo høyere opp i kjeden du går, jo høyere blir konsentrasjonen av de langlivede stoffer. Næringskjeden starter med biomasse som deretter spises av plantespisere.Plantespiserne spises i sin tur av rovdyr. Øverst i næringskjeden er de såkalte toppforbrukerne, hvor de større rovdyrene og mennesker er inkludert. Giftstoffene konsentreres og øker med hvert trinn. Dette er grunnen til at store rovdyr som sel og rovfugler vanligvis påvirkes først av miljøgifter. Mennesker har allerede på fosterstadiet miljøgifter lagret i kroppens vev.

Aromater 

Er en type ringformede hydrokarboner som inneholder mye karbon. De har ofte høyt oktantall, men danner på grunn av det store karboninnholdet ofte mye sot ved forbrenningen.Aromater brukes ofte som løsemidler i lakk og maling. De er skadelige for nervesystemet, og det letteste aromatet, benzen, kan forårsake leukemi eller blodkreft. Aromater er den vanligste typen hydrokarbon i vanlig bensin.

Avleiringer i motorer  

Avleiringer dannes ofte av kombinasjoner av spaltet aromatrik bensin og smøreolje av lav kvalitet.Avleiringer kan tette igjen dyser og porter i 2-taktsmotorer og forstyrre gassvekslingen i motoren. I 4-taktsmotorer er eksosventiler og forbrenningskamre mest utsatt.

Bakkenært ozon (smog)

Ozon er en meget giftig gass som gir nedsatt lungefunksjon og forårsaker hoste, brystsmerter og åndenød. Bakkenært ozon angriper grønne planter og antas å være en årsak til skogsdød. Gassen angriper også avlinger som spinat, salat, hvete og poteter, og kan føre til reduserte avlinger.

Banking

Forbrenningen i en motor skjer normalt ved at en flamme, antent av tennpluggen, forplanter seg i forbrenningskammeret med en jevn hastighet (10–30 m/s) inntil blandingen av drivstoff og luft er fullstendig forbrukt. Under forbrenningen komprimeres den uforbrente restgassen foran flammefronten, og temperaturen stiger. Restgassen kan da selvantenne eller glødetenne og forbrennes så raskt (300–500 m/s)at det oppstår en trykkbølge som forårsaker den hørbare bankingen. Den normale forbrenningen resulterer i nyttig arbeid, mens den ukontrollerte forbrenningen forårsaker banking og motvirker den normale forbrenningen. Banking kan dessuten forårsake motorskader.

Benzen 

Er et aromat og også det som anses å være det mest helsefarlige, enkelte hydrokarbonet i bensin og avgasser. Det er ett av de relativt få stoffene som det internasjonale kreftforskningsorganet IARC har klassifisert som kreftfremkallende for mennesker. Benzen er, i likhet med andre aromater,også skadelig for miljøet på grunn av dets opphoping også i vannlevende organismer. Benzen bidrar til dannelsen av bakkenært ozon (smog) og anses som middels til lite reaktivt når det gjelder ozon.

Bensin 

Vanlig bensin fremstilles ved raffinering av råolje. Ulike fraksjoner behandles på ulike måter og blandes.Vanlig bensin inneholder dermed hundrevis av ulike stoffer, alle med ulike egenskaper med henblikk på yteevne, helseskadelighet og miljøpåvirkning. Mange av komponentene er ekstremt skadelige for mennesker og miljø.

Biologiskt nedbrytbar 

Dette betyr at det/de aktuelle stoffene brytes ned til først og fremst karbondioksid og vann av bakterier som finnes i naturen, på samme måte som løv råtner. Det finnes to allment anerkjente tester for å måle biologisk nedbrytbarhet, CEC og OECD. For at et produkt skal klassifiseres som biologisk nedbrytbart, skal minst 50 % være brutt ned innen 28 dager i OECD-testen.

Damptrykk

Et mål på hvor lett bensinen fordamper. Høyt damptrykk gir mer bensindamp og driftsproblemer i varme.

Densitet 

Angir hvor mye et visst volum av et stoff veier. Generelt angis den i kilo pr. liter eller pr. kubikkmeter. Densiteten reduseres generelt i forhold til økende temperatur. Alkylatbensin har en densitet på 700 kg/m3, mens vanlig bensin ligger noe høyere, 740 kg/m3. Densiteten til vanlig bensin kan imidlertid variere mellom 720 og 780 kg/m3.

Destillasjon 

Brukes for å separere de ulike hydrokarbonene fra råolje i henhold til kokepunktet. Råoljen varmes opp til den koker, og gassen som dannes ledes opp i et såkalt tårn. Jo høyere den varme gassen stiger i tårnet, desto med avkjøles den og begynner å kondensere. Først kondenseres de hydrokarbonene som har det høyeste kokepunktet, og høyest opp kommer de hydrokarboner som har lavest kokepunkt ut i gassform. Det er først og fremst butan og propan.Ved å tappe av væsken på ulik høyde i tårnet, får man såkalte fraksjoner med ulikt kokepunkt. Disse brukes deretter til fremstilling av dieselolje, bensin og jetdrivstoff.

Ekotoksisk

Giftig eller på annen måte skadelig for miljøet.

Epoksider 

Epoksider er en stor gruppe stoffer med mange bruksområder. Epoksidgruppen utgjøres av en 3-ring som inneholder 1 oksygenatom og 2 karbonatomer.Andre grupper kan binde seg til karbonatomene. Epoksidene kan også kalles oksiraner. I motsetning til de andre eterne er epoksidene ustabile, reaktive og alkylerende. På bakgrunn av epoksidenes reaktivitet er det ikke overraskende at denne gruppen inneholder akutt giftige, irriterende, allergifremkallende, mutagene og kreftfremkallende stoffer.

Ester

En gruppe organiske forbindelser som fremstilles ved reaksjoner mellom alkoholer og syrer under avgivelse av vann. Estere har mange bruksområder og forekommer f.eks. som løsemidler, oljer, mykningsmidler i plast og som råvare til plast

Flyktighet 

Flyktighet er en samlebetegnelse på drivstoffets avdunstingsegenskaper (damptrykket) og kokepunktintervallets (destillasjonskurvens) utseende.

Harpiks 

Harpiks er et lettløselig gulsvart, fast stoff som dannes ved polymerisering av ustabile, ofte spaltede hydrokarboner. Harpiks kan ofte tette igjen filtre og dyser i drivstoffsystemer.

Helsyntetisk 

Motorolje som består av syntetiske basisoljer og additiver.

Isobutan 

Er et gassformig mettet hydrokarbon som inngår i LPG og i mindre grad i alkylatbensin, der det tilsettes for å gi bensinen riktig damptrykk, dvs. bedre startegenskaper. Det er først og fremst en hovedråvare for fremstilling av alkylat. Isobutan fås ved destillasjonen av råolje.

Isobuten 

Er et gassformig umettet hydrokarbon som fås fra det katalytiske spalteanlegget i et raffineri. Er den andre hovedråvaren ved fremstilling av alkylat.

Isooktan 

Er det vanligste hydrokarbonet i alkylatbensin. Ca. 30 % av den ferdige alkylatbensinen er isooktan. Den fremstilles i alkyleringsprosessen ved sammenslåing av isobuten og isobutan. Isooktan er også hydrokarbonet som gir begrepet oktantall sitt navn. Isooktan har oktantallet 100 for både RON og MON.

Isoparafiner 

Forgrenede mettede hydrokarboner, se også Alkaner

Katalysator 

En katalysator er et stoff som fremskynder eller starter en kjemisk reaksjon uten at katalysatoren selv forbrukes. Katalysatorer for å redusere avgassutslippene fra en motor består av ulike edelmetaller som platina, palladium og rhodium.Tiloversblevne hydrokarboner og karbonmonoksid forbrennes til CO2 og vann, mens nitrogenoksider deles opp i nitrogen og oksygen.

Klimatilpasset bensin 

Bensin som inneholder en viss mengde bioetanol. I Europa kan bensinen inneholde opp til 5 % etanol. I 2005 kom det EU-krav om at vanlig bensin skal inneholde en viss mengde biobaserte komponenter for å redusere klimaeffekten.

Karbondioksid (CO2)

Karbondioksid er et sluttprodukt ved forbrenning av kull og olje. Tidligere ble gassen ansett å være harmløs. Nå vet man at karbondioksid bidrar til drivhuseffekten.

Karbonmonoksid/Karbonoksid (CO)

Karbonoksid er et dødelig giftig forbrenningsprodukt. Gassen er luktfri og usynlig.

Hydrokarboner (HC)  

Hydrokarboner er en samlebetegnelse på kjemiske forbindelser som består av grunnstoffene karbon og hydrogen. Hydrokarboner behandles ofte som en enhetlig forbindelse, men i virkeligheten varierer egenskapene og farenivået mye mellom gruppene. Det er også variasjon mellom individuelle hydrokarboner innen gruppene. Hydrokarboner tas opp av mennesker hovedsakelig gjennom åndedrettsorganene. Nesten halvparten av den innåndede mengden hydrokarboner føres via lungene ut i blodet og videre ut i kroppsvevet. Ettersom hydrokarboner er fettløselige, lagres de i kroppens fettvev som f.eks. nervevevet. De kan forårsake alt fra hodepine til skader på sentralnervesystemet, kreft og leukemi. Man skiller mellom noen ulike typer hydrokarboner;

  • alkaner - som deles opp i isoparafiner, normalparafiner og naftener (sykloalkaner)

  • umettede - olefiner (alkener)

  • aromater - som har en ring med seks karbonatomer med spesiell binding til hverandre.

Farligst er de aromatiske hydrokarbonene som forårsaker skader på det sentrale nervesystemet og kan gi opphav til blodkreft (leukemi). Alkylatbensinen består bare av hydrokarboner som ikke forårsaker slike skader.

Spaltede komponenter

Spaltede komponenter forårsaker driftsproblemer i motoren og forkorter lagringstiden. Dessuten er de helse- og miljøskadelige. De høy-reaktive forbindelsene bidrar til lokalt høye konsentrasjoner av bakkenært ozon (smog). Spaltede komponenter kan også reagere i kroppen og danne kreftfremkallende stoffer. Se også Spalting.

Spalting/ Spalteanlegg  

Dette er en prosess som har vært brukt i senere tid for å lage bensin av råolje. Den opprinnelige motorbensinen var en fraksjon av råoljen som ble fremstilt ved en enkel destillasjonsprosess, men med bilismens økende vekst økte også etterspørselen etter bensin, og man måtte finne alternative prosesser. Spalting innebærer at hydrokarboner i tykkoljeområdet (= tyngre fraksjoner med lange karbonkjeder) spaltes i mindre deler. Resultatet er små, korte karbonkjeder som kan brukes som bensin. Ulempen er at fordi de er spaltet, så vil de gjerne reparere seg selv og er derfor svært ivrige etter å knytte seg til andre kjeder. Derfor kalles de “reaktive”. Det finnes ulike spaltingsprosesser. Katalytisk spalting skjer ved middels trykk og temperatur. Bensinen man får inneholder store mengder umettede hydrokarboner med høyt oktantall. Katalytisk spalting er en relativt dyr prosess. Enda mer kostnadskrevende er hydrospalting, som skjer ved høyt trykk og i hydrogengassatmosfære for å mette de umettede hydrokarbonene. Begge metoder brukes ved fremstilling av vanlig bensin og diesel.

Nitrogenoksider  

De kjemiske formlene er NO og NO-2. Nitrogenoksider dannes ved forbrenning under høy temperatur, > 1500 °C, ved at luftens nitrogen delvis forbrennes. Nitrogenoksidene er et stort miljøproblem. De øker forsuringen og overgjødslingen, deltar i dannelsen av bakkenært ozon og virker irriterende på menneskenes luftveier og øyne.

Luftkjølt 

Betegnelse på motorer som avkjøles ved at luft blåses rundt sylinder og topplokk. Brukes først og fremst på mindre motorer der lav vekt prioriteres. Luft gir imidlertid dårligere kjøling enn vann og dermed høye arbeidstemperaturer hos luftkjølte motorer.

Lystgass (N2O)

Lystgass, eller dinitrogenoksid, dannes i små mengder i bilenes katalysatorer. Gassen bidrar meget sterkt til veksthuseffekten. Lystgass brukes som smertestillende , bl.a. ved fødsler.

MTBE

Metyltertiærbutyleter har en bedøvende virkning, akkurat som dietyleter = “sykehuseter”.

Normalparafin 

Rette mettede hydrokarboner, se også Alkaner.

Oktantall 

Oktantallet for bensin er et mål på drivstoffets evne til å motstå banking, dvs. selvantennelse i sylinderen.

Olefiner

(Se alkener)

Oljeklassifisering 

Ulike internasjonale avtaler med kvalitetskrav til ulike motoroljer. For totaktsoljer er de største JASO FC (fra Japan) og ISO EGD, som er verdensomfattende. For utenbordsoljer er det NMMA TCW3 som er den vanligste klassifiseringen. For oljer til 4-taktsmotorer har man den amerikanske API SJ for bensinmotorer og CD for dieselmotorer. Siste bokstav i SJ og CD endres hver gang kravene endres. I Europa gjelder først og fremst ECEA,A og B med tilhørende løpenummer.

Oksygenater 

Samlebetegnelse på organiske stoffer som foruten karbon og hydrogen også inneholder syrer, først og fremst alkoholer og etere. Disse brukes i enkelte tilfeller som blandingskomponenter i vanlig bensin, dels for å øke oktantallet og dels for å føre inn en viss del fornybare stoffer, f.eks. bioetanol, i bensinen. Oksygenater brukes ikke i alkylatbensin ettersom de øker mengden aldehyder i avgassene. Oksygenatet gir et magrere drivstoff.

Parafiner/Parafinske hydrokarboner

(Se alkaner)

Pentan

Parafinsk hydrokarbon med 5 karbonatomer. Forekommer i to varianter, n-pentan med 5 karbonatomer i rekke, og isopentan der karbonkjeden er forgrenet. Isopentan har høyere oktantall enn n-pentan og brukes i alkylatbensin for å justere damptrykket og destillasjonskurven.

Polyalfaolefiner PAO 

Syntetisk fremstilte parafinske basisoljer som har svært gode egenskaper når det gjelder å tåle varme og kulde og ha gode smøreegenskaper.

Polyeten 

Et av de vanligste plastmaterialene. Brukes for eksempel i plastposer og i våre kanner. Polyeten består av lange hydrokarbonmolekyler av samme type som i alkylatbensin, men med flere hundre karbonatomer. Ved forbrenning dannes karbondioksid og vann. Polyeten har sin opprinnelse i råoljen.

Rusningsturtall  

Det høyeste turtallet en motor når ved full gass, med ingen eller liten belastning. Brukes f.eks. ved kvisting med motorsag.

Sykloalkaner

Eller sykloparafiner, er ringformede mettede hydrokarboner hvis egenskaper er like alkanenes egenskaper. Det er to typer: syklopentaner og sykloheksaner.

Toluen  

(Se Aromater)

Tunge alkoholer 

I tillegg til metanol og etanol kan andre tunge alkoholer som propanol og tertiær butylalkohol blandes inn i vanlig bensin.

Tunge aromater 

Foruten de vanlige aromatene som toluen, xylener og trimetylbenzener finnes det mindre mengder tyngre aromatiske hydrokarboner i vanlig bensin. Disse anses å forårsake sotbelegg i motorene ved at de inneholder mye karbon og har vanskelig for å fordampe i motoren.

Tunge parafiner 

I vanlig bensin finnes det mindre mengder tyngre parafiner. Disse har generelt lavere oktantall enn de lette parafinene, og de har vanskeligere for å fordampe.

Vanlig bensin

Vanlig bensin fremstilles ved raffinering av råolje. Ulike fraksjoner behandles på ulike måter og blandes.Vanlig bensin inneholder dermed hundrevis av ulike stoffer, alle med ulike egenskaper med henblikk på yteevne, helseskadelighet og miljøpåvirkning. Mange av komponentene er ekstremt skadelige for mennesker og miljø.

Vannkjølt  

Motoren avkjøles av sirkulerende vann i en mantel rundt forbrenningskammeret. Vannet avgir i sin tur varmen til den omgivende luften via radiatoren. Dette gjelder ikke båtmotorer, som generelt avkjøles direkte ved at kaldt sjøvann pumpes gjennom kjølemantelen og ut i sjøen igjen.

Xylen 

(Se Aromater)